Spesielt har jeg lett etter en vakker og rufsete storkenebb som jeg så på forsiden av et blad engang. Navnet var ikke nevnt i bladet. Men da jeg senere leste en kjøkkenhagebok, oppdaget jeg at bildene lignet bildene fra bladet. Hjertet begynte å hamre! Og i kjøkkenhagebokens register lengst bak var ganske riktig navnet på planten nevnt. Og det var helt tydelig at bildet i bladet var fra samme hage. Man må altså drive rene detektivarbeidet noen ganger. Og sorten viste seg å være like fantastisk i virkeligheten. Det er storkenebb-favoritten Geranium Sanguineum ´Rose Clair´.
I år har jeg faktisk greid å skaffe til veie fire ulike stauder som jeg har lett etter i flere år. Et par av dem har jeg aldri greid å få tak i før, et par av dem har jeg bestilt tidligere, men de er ikke blitt til noe enten fordi de har vært veike fra jeg mottok dem i posten, eller fordi regnvær eller snegler har tatt tabben på dem. Men ikke denne gangen.
De små plantene har fått stå under en liten glasskuppel i begynnelsen, spesielt for at ikke sneglene skal få tak i dem. Dette trikset gir jeg velvillig ut som et råd.
Rådet om riktig plante på riktig plass er også viktig her på mine breddegrader. På grunn av at vi ikke er ukjent med regnvær, har jeg denne gang passet på at staudene får stå et sted der de får sol store deler av dagen. Svidd blir de ikke. Og foreløpig ser det ut til å ha funket. Hverken regn eller snegler har fått has på dem.
Til sist et tilbakeblikk på vårløkene, som er ved å synge på siste verset. Her er et bilde fra tidligere, av en av narsiss jeg kan anbefale. Det er den blekgule, nesten hvite miniatyren ´Sailboat´. Også den kan være litt sjelden å se i butikkene, men finner du den er den slett ikke dum.
